Hør, hør!

Den stolte festningen i Bergen skal snart vekkes til live med middelalderens magi og prakt! Den 21. og 22. september bærer Bymuseet i Bergen fakkelen for en storslått tidsreise tilbake til en epoke fylt med konger, krigere og håndverkere. Her, på denne hellige grunn der Norges skjebne en gang ble meislet i stein, inviteres alle til å delta på Middelalderfestivalen.

Fra Bymuseet i Bergen, som står bak den storslagne feiringen, har vi møtt Christine Frønsdal, prosjektleder og frivillighets-koordinator, og Knut Høiaas, museumspedagog. Begge med en lidenskap for historiefortelling. Christine, en kvinne av mange talenter, har tidligere spilt i et sigøynerorkester på 2000-tallet, mens Knut mimrer om sine dager på et fotballag så dårlig at selv legenden Odd Iversen måtte trå til. Sammen har de en visjon om å gjøre Bergen til en middelalderhovedstad, om enn bare for en helg.

– Middelalderfestivalen i en setning? En storslått todagersfestival som er gratis for alle!, forklarer Christine entusiastisk.

Håkonshallens storslagne historie

Det mest sentrale i festivalen er Håkonshallen, et middelaldersk praktbygg som har vært vitne til noen av de mest avgjørende øyeblikkene i norsk historie.

– Det var jo i dette bygget den norske stat ble skapt, og den norske landsloven ble skrevet under av Kong Magnus Lagabøte i 1274, sier Knut.

Håkonshallen var også det første kongelige slott som ble bygget i Norge, og ble opprinnelig laget som en festsal for bryllupet mellom Magnus Lagabøte og den danske prinsessen Ingeborg Eriksdatter. Hallen var et sted for fest og glede, men etter hvert som makten flyttet fra Bergen til Kristiania, og deretter til København, ble hallens rolle redusert. Den en gang så mektige bygningen ble blant annet brukt til lagring av korn.

Under den nasjonalromantiske perioden på 18-1900-tallet ble Håkonshallen gjenoppdaget og sett på som et viktig monument i nasjonsbyggingen. Siden den gang har hallen huset mang en viktig fest, arrangement og konserter opp igjennom årene.

Prinsesse for en dag eller la barna lage egne lover

Festivalen er ikke bare en feiring av historie, men også en hyllest til Bergens stolte middelalderarv. I Håkonshallen vil det være et mangfold av aktiviteter for både unge og eldre. Hoffskole, hvor barn kan lære etikette som prins eller prinsesse, vil være blant helgens høydepunkter.

For de mer kreative sjelene tilbys bokbinding, kalligrafi, og muligheten til å risse runer eller skrive med penn og blekk. Barn kan til og med lage sine egne lover—enten det er ingen lekser eller hamburger til middag hver dag!

For de som ønsker å kle seg i ekte middelalderdrakt, vil det være en tekstilbutikk i hallen med drakter og stoffer. Christine Frønsdal, som selv har sydd sitt antrekk viser det stolt frem.

– Jeg har på meg en underkjole i lin, en overkjole i ull, knestrømper i ull, håndsydde skinnsko og en hette som matcher overkjolen. Det er et ganske typisk antrekk for tiden. Drakten til menn er ganske lik, bare at det meste er kortere, hvor kort kommer an på hvilken epoke.

En tidskapsel til Middelalderen

Selve festivalen er en del av det store programmet som foregår i Vestland fylke og landet forøvrig for å markere 750-års jubileet til Magnus Lagabøtes landslov. Ideen til Middelalderfestivalen kom som et resultat av planleggingen for markeringen i Bergen.

Når festivalen åpner portene den 21. september, vil besøkende bli møtt med autentiske telt, vimpler som vaier i vinden, salgsboder, pil og bue, og sverdkamper. Det er en tidskapsel tilbake til middelalderen, med en moderne vri.

– Vi må jo ha toaletter, og det hadde de ikke i middelalderen, sier Christine smilende.

Også maten som serveres vil være inspirert av middelalderkostholdet, men tilpasset dagens ganer. Christine og Knut håper at festivalen vil gi besøkende både glede og innsikt.

– Først og fremst vil vi at de skal ha det gøy, så er krydderet kanskje at de også lærer noe, sier Knut.

Christine vet at mange bergensere aldri har vært inne på festningen før, så festivalen vil gi dem en perfekt anledning til å stikke innom og oppleve noe nytt, helt gratis.

En fest for frivilligheten

Festivalen er også en hyllest til alle de frivillige som brenner for middelalderens håndverk, sverdkamp og matlaging. Dette er deres arena hvor de kan vise frem sine ferdigheter og dele sin lidenskap med publikum. Christine avslører at festivalen kan holdes gratis for alle takket være støtte fra Sparebanken Vest, Fylkeskommunen og alle de frivillige.

– Dette er jo helt i tråd med den demokratiske ånden i landsloven; at det skal være likt for alle!

Middelaldergilde på lørdagskvelden

Lørdag kveld inviteres det til Middelaldergilde i Gildeteltene på festningen. Dette er et arrangement for voksne, og om du vil sikre deg plass er det lurt å kjøpe billett allerede nå.

– Det blir en kveld fylt med god stemning, i stilen Bergen anno 1274, med flotte middelalderdrakter, god mat og drikke og middelaldersk stemning, sier Christine med et smil.

Rosenkrantztårnet, eller burde det hete Hardenbergtårnet?

Rosenkrantztårnet, Kong Magnus Lagabøtes en gang så storslåtte bolig, har også en sentral plass i festivalen. Under festivalen vil Rosenkrantztårnet være åpent for alle, og i tillegg til å vandre gjennom tårnets mange rom kan de besøkende også bli med på en eksklusiv underjordisk vandring; en sjelden anledning til å utforske dets mørke hemmeligheter.

Men, tårnet som bærer navnet til Erik Rosenkrantz, en av Norges mest betydningsfulle renessansefigurer, er også sterkt knyttet til hans kone, Helvig Hardenberg. Noen mener faktisk at det burde vært oppkalt etter henne, siden det var hun som beordret byggingen av det, men som Knut ironisk og humoristisk bemerker:

– Bergensere er jo UTROLIG glad i forandringer, så det blir nok ikke noe navnebytte der, nei! Hahaha.